Jeg er flau og jeg er provosert.
Tittet på Nyhetene Lørdag 25.Feb og ser da at TV2 sendte ut en mannlig reporter for å ta en prat med Jenteforsvaret ang. Lysbakken og «korrupsjonssaken». Jenteforsvaret har, som vi alle vet, urettmessig fått 150.000 NOK av Likestillingsdepartementet. Denne mannlige reporteren ble nektet å komme inn i Jenteforsvaret sine «lokaler». (Det er bevisst satt i anførselstegn). Så TV2 må sende en ny kvinnelig reporter. Talsmannen (bevisst bruk av ordet «mann» her) for Jenteforsvaret fant det totalt uproblematisk å nekte en mann og komme inn på et arrangement sponset av Likestillingsdepartementet. Talsmannen var totalt blottet for innsyn og forståelse av ironien i det hele. Dette gjorde meg kraftig provosert. At Likestillingsdepartementet bruker 150.000 NOK av sine midler på noen som diskriminerer mitt kjønn. Det er så feil og ironisk på så mange måter.
Så til hva som gjorde meg flau, hva de «instruktørene» faktisk lærte disse jentene. I reportasjen så ser man 7-8 jenter stå i en ring i et lokale som minner mer om et øvingslokale for et musikkband på en ungdomsklubb enn noe annet, her står de og slår meningsløst ut i luften uten noen form for fokus på teknikk mens de roper «NEI!». (Og som vi alle vet, «nei» betyr «nei» og det vil nok skremme vekk de fleste) Jeg så EN pad i bruk som man sparket på, uten fokus på teknikk, og skrek «NEI!». Så til slutt så var det denne escape fra mount teknikken dems (komme seg vekk fra noen som sitter over mage/hofte område ens) som gikk ut på å skyte hoftene oppover. That´s it. Det er klart at man må skyte hoftene oppover når man han noen som sitter over dem for å komme seg ut, men når man har noen som er 50-100% tyngre enn din egen vekt på hoftene dine, så er det en del andre momenter som må inn dersom du skal ha en sjangs for å komme deg ut. Med andre ord, disse jentene på dette kurset lærer ingenting av verdi, AT ALL. Kanskje med unntak av å skrike «Nei!», men dette vet vi alle at jenter kan VELDIG godt fra tidlig alder av. Velbrukte 150.000, Lysebakken.
Jeg satt med en følelse av korrupsjon før jeg så reportasjen, men når jeg så at dette Jenteforsvaret bare var en stor vits og nærmest noe de har snekre sammen på et raddisnachspiel så er helt overbevist om at det er korrupsjon. Dersom de har klart å bruke 150.000 på så lite og noe så uprofesjonelt, så bekrefter det alle stereotyper om sosialisters bruk av penger, that´s for sure.
På klubben min har vi forsvarskurs for jenter. Vi har gode lokale, ordentlig matter, MASSE utstyr og profesjonelle instruktører. Og vi tilbyr dette til jentene GRATIS! Dersom disse midlene hadde blitt utlyst slik de skulle, så hadde garantert noen kampsport klubber i Oslo kunne tilby et ORDENTLIG selvforsvarskurs med alt som det innebærer med de 150.000 som Jenteforsvaret fikk innvilget. Og jeg kan garantere deg at en mannlig reporter ALDRI hadde vært nektet å komme inn for en reportasje om tiltaket.
Sitter å jobber med to prosjekter om dagen. Et tverrfaglig prosjekt og et innen Organisasjon og ledelse.
Lørdag 5.Februar deltok jeg i Submission Wrestling Kretsmesterskap 95kg+ (altså tungvekt). Jeg veier selv ca.99 kilo, så var blant de/om ikke den minste i min vektklasse. Det hele endte med en bronse til undertegnende og det er jeg veldig stolt av. Går for gull neste gang, kanskje i mindre vektklasse. 
Video av bronsefinalen kan du se under :
Er ikke helt fornøyd med utnyttelsen av mount, så dette må det øves mer på fremover. Utenom det så er jeg ganske fornøyd med bronse finalen da det ble en 6-0 seier.
For noen år siden nå så hadde jeg det privilegiet at jeg fikk jobbe med Bjørn Tyldum på et par musikkprosjekter. I dag er han solo og lager søte toner som aldri før. Bjørn er en pop-rocker som synger på sitt eget morsmål og han gjør det ekstremt godt. Sjekk ut Facebook siden her.
Da hadde jeg endelig UFC Sweden billettene i hus. Lørdag 14.April i Globen blir skandinavias første UFC event. Høyst god stemning!
Starter dagen med en appelsin og spinat smoothie. Appelsinen overdøver spinatsmaken slik at det er veldig sunt og smaker ganske okey. 
Anbefales!
Har akkurat satt meg ned for å se på denne veldig omtalte videoen til Tone Damli og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner «what the fuzz is all about». Tone sitter halv naken i 2/3 deler av videoen og helt naken i badekar 1/3. Har sett mye «verre» hos andre etablerte artister. Videoen er helt meningsløs, det er helt klart. Men her har hun jo vært veldig flink til å lage en låt som gjenspeiler låta hennes. Tone har et langt over gjennomsnittet utseende med en ganske på gjennomsnittet sangstemme og med en ganske gjennomsnittlig musikk karriere (i hovedsak basert på hennes utseende), så hvorfor investere i noe annet enn en gjennomsnittlig og meningsløs musikkvideo? Jeg forstår ikke hvorfor hun kritiseres for denne videoen. Hun spiller på sex, so what? Men jeg forstår heller ikke hvorfor hun blir hyllet for denne videoen. Nok en gang, hun spiller på sex, so what?
Sitter å leser om organisasjon og ledelse om dagen. Er ekstremt mye selvsagt info og mye repetering av det åpenbare. Da blir det fort til at hodet til Mathisen er helt andre steder enn i boka.
I midten av Januar i år så lanserte Apple nye iBooks 2 og iBooks Author. Apple tar med dette steget inn i skole sektoren og satser på interaktive e-bøker. Visuelle pene e-bøker med interaktive 3D-modeller, filmer, musikk og alt som skal til for å det å lære skal bli en morsom opplevelse. En annen fordel med Apples nye satsing er jo den reduserte bærevekten som vi har hørt om skader ryggen til barna i alle år. Husker da jeg selv var liten var det ekstremt viktig å ha en «bra sekk» slik at ryggen min ikke ble ødelagt. Når man kan samle alle skolebøkene på en iPad så er man også kvitt dette angivelige problemet.
Interaktive verktøy er et ekstremt mye bedre læreverktøy enn en gammel tekst bok med noen kjipe illustrasjoner. Jeg har selv ADHD og har en utrolig svak konsentrasjonsevne, så når jeg lærer ting godt så er det via min Mac, iPad, Filmer/dokumentarer supplementert av vanlig lesing. Hadde jeg hatt et slikt tilbud som Apple nå tilbyr tilgjenglig som 7-15 åring, så hadde skoledagen og mine karakterer vært betraktelig bedre. Har også brukt iPad som et læremiddel for min samboers datter som er moderat utviklingshemmet. Hun har hatt ekstremt god nytte av iPad og de godene som iPad kan tilby. Interaktiv læring funker.
Men vil skolen ha Apple sine nye interaktive tjenester? Ikke i følge Ola Berge som er fungerende avdelingsdirektør i Senter for IKT i utdanningen. Han har ikke troen på Apple sin satsing i den norske skolen. En ting han nevner som årsak er at i Norge er kommunen som står for læremateriell og ikke hver enkelt individ. Slik han mener Apple legger opp til. Så kommunen kan ikke kjøpe en iPad og putte skolebøker på den for å så gi den til eleven? Er ikke mer usannsynlig det enn å kjøpe bøker eller windowsbaserte pcer. En annen innvending han har, i følge Digi.no, er at skolen kan ikke låse seg til en leverandør. Vel, de har jo allerede låst seg veldig til Windows. Og Windows som læreplattform er ikke akkurat veldig imponerende. Hvorfor skal man ikke ta «låse seg» til Apple som leverandør? Hvor mye penger bruker ikke den norske skolen på windows lisenser hvert eneste år?
Når jeg leser Digi.no sin artikkel på tema så syns jeg Ola Berge bare virker litt trangsynt og lite villig til å være åpen for nye ting. Han mener at denne typen interaktivitet kan være aktuelt først om 5 år, men hvorfor vente 5 år med noe som allerede er her? Jeg håper virkelig at norske forlag hiver seg på denne bølgen FØR 5 år frem i tid. Men iBooks Author kan hvem som helst bli en forfatter av en lærebok, så om ikke noen i Norge kaster seg på, så lager jeg en bok eller to selv.
Vi trenger en fornyet skole og det er ingen grunn til å vente, slik at vi havner bakpå der også, som alle andre aspekter av skolen.
Fremtiden er her nå, slutt å vent.
Før jeg faktisk starter på det jeg vil uttrykke med denne posten, så vil jeg begynne med å si at jeg, som mange andre, mener at NAV er en feilslått reform. Det er MYE med NAV som ikke fungerer og jeg vet at det er mange uheldige sjeler som har hatt dårlig møter med NAV der ute. Dette er velkjente faktum og ikke noe jeg har intensjoner om å krangle på. Så når du nå leser videre så ikke tro at jeg prøver å gjøre NAV til en feilfri instans. Da det er sagt, la oss komme til poenget.
I det siste har jeg lest en del artikler om mennesker som har store problemer med NAV og som legger skylden på NAV for deres uheldige livssituasjon. Noen ganger føler jeg empati for vedkommende og andre ganger så blir jeg rett og slett oppgitt av vedkommende. En av de sistnevnte er Ben Åshri Edvardsen som Dagbladet skrev en artikkel om i November 2011. Artikkelen kan leses her. Ben påstår selv at den siste tiden har han måtte bo hos venner og i bilen sin. Og da aller mest i bilen sin. Litt av noen venner Ben har. Ben påstår selv at han har søkt på over hundre jobber uten å få en eneste en. Enten så juger Ben så det renner av han eller så er han Norges minst tiltalende arbeidssøker. Han er ikke i en posisjon hvor han har en lang utdannelse bak seg og ikke får en jobb innen sitt fagfelt og han har ikke «et uheldig etternavn» som kunne rammet han pga fordommer. Denne mannen kan jobbe som alt i fra vaskehjelp, butikkmedarbeider til telefonselger. Dersom man da søker på 100 slike stillinger og ikke får en jobb, så burde man kanskje ta en titt på seg selv og ikke tro at NAV er grunnen til at man er i den situasjonen man er i.
Ben har visst hatt en tøff barndom og mye utfordringer i sitt unge liv. Det er selvfølgelig uheldig og i den sammenheng kan jeg føle sympati med Ben, men nå har det seg sånn at dersom man har hatt en tøff barndom så betyr ikke det at man ikke klarer å skaffe jobb, beholde tak over hodet, ha et godt nettverk og være en del av samfunnet. Har selv hatt det mange kaller en «tøff barndom» og har dessverre hatt unødvendige utfordringer på grunn av dette. Utfordringer som mange andre slipper, men jeg kjemper meg gjennom de og ser etter løsninger. Ben poserer for Dagbladet med en Bergans jakke (som koster heftig mye) og spiser middagen sin på Easy24. Hamburger og cola til 70-80 kr? Hvis ikke opp i 90 kr? For 90 kr kan jeg lage en fullverdig middag til 2 vokse og 2 barn. Kanskje også med dessert. Hva om Ben hadde gått inn i en matbutikk og brukt pengene litt mer fornuftig (jeg vet at han ikke har mye kjøkkenutstyr, men det er mulig å kutte ned på utgiftene hans) for å prøve å halvere matbudsjettet hans. Det ville gitt han 1300-1400 ekstra. Med 1400 i hånda så skulle jeg klart å få meg et tak over hodet for en mnd. Ikke i en egen leilighet, men jeg hadde klart å finne en løsning.
Hverken moren eller faren til Ben har mulighet til å hjelpe Ben pga av «personlige» grunner. Som enten betyr at de er tidenes verste foreldre eller så er han såpass lite koselig å være i nærheten av at de ikke orker å ha han i hus. Hva har en person gjort for at få/ingen av vennene «gidder å hjelpe», hans mor og far «kan ikke hjelpe» og NAV «ikke vil» hjelpe? Tror svaret ligger i han selv og ikke NAV. NAV satte han på liste for nødhjelp og han sikkert nå fått seg tak over hodet nå. Kanskje han også har fått seg internett og kan lese dette innlegget? Dessverre tror jeg dette ikke er siste gang Ben havner i denne typen problemer. Etter min mening er ikke problemet NAV eller samfunnet her. Når folketrygden ble innført i 1966 så tror jeg virkelig ikke de hadde mennesker som Ben i tankene. Det er personen Ben og de som han, som er problemet. Ben er nemlig ikke alene. Gang på gang så ser jeg og hører jeg om disse menneskene som åpenbart er skyld i egen skjebne, men skylder på alle andre. Mest av alt «Jævla NAV», «Typisk norske staten» osv. Du har jenter på 19 år som er alenemor med to barn, kanskje også med to forskjellige fedre, som sitter å skylder på NAV for sine økonomiske og personlige problemer. Kanskje du skal gå litt inn i deg selv og dine egne valg?
Her er virkeligheten slik jeg ser det :
Vi har et av, om ikke DET BESTE, velferdssystemet i verden. NAV gir ut penger til og hjelper ekstremt mange mennesker i Norge. Vi i Norge ser ikke hvor bra dette velferdssystemet egentlig er virker det som. Dersom man drar til andre land så tror de nesten ikke hva de hører dersom du forklarer hva vi har krav på i Norge. Sykepenger, arbeidsavklaringspenger, sosialstønad, fødselpermisjon, helsetjenester osv. Få andre land kan matche oss. I de situasjoner hvor vi i Norge griner og skriker om hjelp man har krav på, så før man bare beskjed om å «walk it off» i andre land. Det er blitt for lett å få hjelp. Det er blitt for lett å bare gi opp og ikke kjempe selv. Har du problemer med økonomien når du er alene med et barn, så ikke gå bort og få et barn til. Har du søkt på 100 jobber, så ta en titt på deg selv og på måten du fremstår. Få hjelp ti å utforme søknader og CV bedre osv. Ikke løp til Dagbladet og si at du heller vil sitte i fengsel. Give me a break!
Hvilken bakgrunn har jeg for mine uttalelser? Vel, jeg har vært involvert med NAV i flere tilfeller i mitt snart 30 år lange liv.
Jeg har fått sosialstønad når jeg var helt på bunn, jeg brukte den hjelpen jeg fikk til å komme meg ovenpå igjen. Mens jeg var på bunn så spiste jeg ikke dyr fastfood mat og gikk ikke med merkeklær. Jeg holdt budsjettet på et minimum og jeg solgte mine designer klær til en kompis, slik at jeg kunne klare meg. Det er livets harde realitet.
Jeg har fått sykepenger de gangene jeg har vært syk og aller mest sykepenger fikk jeg når jeg ble alvorlig syk for noen år siden. Etter at sykepengene var over så fikk jeg innvilget arbeidsavklaringspenger. Det betyr at jeg får penger for å gå på skole og jeg før dekket utgifter til skolen. Hvert år får jeg x antall tusen til skolebøker og skoleutstyr. NAV dekker reisevei frem og tilbake. Som for meg inkluderer en ferje. I tillegg til dette før jeg stipend og når jeg nå får et nytt barn i mars, så får jeg enda mer stipend pga dette barnet. Dette er jo helt fantastisk! Så utrolig glad jeg er for at jeg får muligheten av NAV til å gjøre dette! Omskolere meg så jeg kan fungere i et arbeidsliv med sykdommen min. Takk til NAV og den norske velferdsstaten!
Har dette gått smertefritt? Overhodet ikke! Pga feil info fra NAV har jeg tapt x antall tusen, pga lang behandlingstid møtte jeg vente 12 mnd ekstra før jeg fikk starte på skolen og det har ofte vært vanskelig å forholde seg til NAV. Vanskelig å få kontakt, hjelp og bistand. Men har jeg møtt riktig menneske i NAV så har jeg fått masse hjelp og bistand.
Summa summarum, jeg er selv en «NAV klient» og har selv møtt utfordringer i NAV systemet. Jeg ber dere andre NAV klienter uten takknemlighet skjerpe dere og sette mer pris på hva dere faktisk har muligheten til å få av hjelp. Dersom alt går feil og bunnen er nådd, så kan det hende at problemet faktisk ikke er NAV men NAV klienten selv.